Monthly Archives: August 2010

ting å ynskje seg på ein måndagskveld

Sidan eg ikkje har fått lov til å kidnappe Sara-kvalp med meg på hybelen, har eg funne det nest beste. Eg har lyst på ein liten pusekatt. Ein som ligg på golvet og leikar med eit garnnøste når eg arbeider med R1 matten. Som ligg i fange mitt og kosar når eg sit i stova med kveikte stearinlys, roseblad te og ser på Parenthood. Som søv i senga mi og vekker meg om morgonen med små mjau.

Eg vil også at skulearbeidet skal gå fortare. At eg skal forstå alt med éin einaste gong og kunne alt frå før av. Litt sånn som Sheldon i BigBang Theory, eller Rory i Gilmore Girls. Eg vil ha ein betre arbeidsmoral, betre karakterar, betre det meste eigentleg.

Eg vil ha meir energi til å få ting gjort. Meir energi til å få noko ut av dagane mine. Eg vil kunne sleppe å måtte drikke den sjuande koppen kaffi før lunsj. Eg vil kunne svare på fine venner sine spørsmål om eg får sove, utan å få tårer i auga fordi eg ikkje får sove.

Men aller helst vil eg kidnappe med meg sara-kvalp, og ha ho her på hybelen min. for ho er så fin og nydelig og full av kjærleik.

foto 1, 2 og 3: linka til fotograf

siste bilete: av meg, linka til min flickr.

6 Comments

Filed under Foto og slikt fint

Dagens Fotograf – Fabrizio Mingarelli

Name: Fabrizio Mingarelli
Age: 20
Current Location: Rome, Italy

Job/Occupation: i study architecture in rome.

How the interest for photography began: i started taking photographs when i was 14, my parents bought me an old digital kodak camera, i just wanted to express feelings with self portraits at first.

Inspiration: i’m ispired by music, movies, skinny people with long hair, sad faces in the metro station, random people walking down the street, lonely sides, and more. Everything can inspire me, it depends on my moment mood.

Equipment: i use a pentax k1000 for my analog shots and a canon eos 400d for my digital works, i have a polaroid too.

best tip to other photographers: ah no i don’t have any tip to other photographers, i think to need some tips from others rather aha, by the way the only thing i can say is to be yourself and listen a lot of good music.

The most important thing about photography: Definitely Light . light makes photography, we are all light catchers.

Favorite Photographer(s): i love hedi slimane and ryan mcginley for sure, but there are a lot of unknown artists very talented in the world.

WEBSITE
FLICKR

7 Comments

Filed under Dagens Fotograf

eg har blitt intervjua!

Finaste Milla har laga blogg intervju med meg, så det er berre å trykke her for å lesa meir om meg! finfintfint!

bilete: linka til fotograf

4 Comments

Filed under Kristina gløymer å kategorisere

Om ein superhelt

eg tenkte eg skulle introdusere dykk til ei av verdas finaste mennesker som eg veit om. Tiril. Eller Tiril-lill.

Tiril er ein superhelt. Ho kan få alt i heile verda til å bli morosamt og fint, det er hennar superpower. Dét, også kan ho høyre det du tenkjer, for det syns ho hadde vore kjempe morosamt.

Tiril er modig. På tysdag reiser ho til USA og skal bu der eit år. Det er både spennande og morosamt, samstundes som det er trist og litt vondt. For Tiril er den personen eg ringer når eg går til Rema 1000 og kjedar meg medan eg går. Det er ho eg ser supernatural med og har store diskusjonar om Jensen Ackles, Impala 67 og alt anna som er triviellt og random. Vi går turar midt på natta berre fordi det er då det er mest morsomt å gå på tur. Vi går også på tur midt på dagen iført pysjamas bukse og t-skjorte, fordi ingen kjører forbi der ho bur. Vi spelar Crash Bash, Funny Funny HaHA og vri 8, fordi vi syns det er morosamt.

Difor syns eg det er litt skummelt at ho skal fare. At ho skal reise til den andre sida av jordkloda, og så leise forlate meg, i eit heilt år. Så klart skal vi skype, og snakke på facebook, men det blir trist likevel. På den andre sida syns eg det er kjempe bra, for ho, for ho kjem til å lære så mykje, oppleve mykje og ha det heilt fantastisk kjekt og vidunderleg. Det veit eg, for ho er vinduderleg.

5 Comments

Filed under Kristina gløymer å kategorisere

om bloggen, domene og andre ting

Tusen takk for alle dei fine tilbakemeldingane eg får. De gir meg motivasjon og store smil, berre slik at de veit det. Eg har ikkje så mykje nytt å formidle, eg er ganske uinspirert om dagane, og eg jobbar ganske mykje. Difor så lurte eg på kva det er de ynskjer å sjå meir av. Ein liten avstemning om de vil. Skriv i kommentarboksen, så skal vi få sving på sakene! (kategoriar under biletet)

* Dagens Fotograf – Fotograf intervju

* tekstar om fasinasjonar

* inspirsasjonsbilete

* litt rare tekstar om småting i kvardagen

* bloggannbefalingar

* bokannbefalingar

* musikklister

* fine filmar

* kvardagar

* det hadde også vore fint dersom de kunne ta med eigne forslag til kva de ynskjer å sjå her.

Det siste eg ynskjer å spørje dykk om er domene. Eg har utruleg lyst å få meg eit nytt domene (berre tanken på å kontrollere designet på bloggen sjølv gir meg gåsehud), problemet er at eg ikkje kan noko om web-design. Er det nokon skjønne små web-designerar som ikkje tar stygg mykje pengar frå ein stakkars student der ute, som har eit brennande ynskje om å byggje web-designet mitt?

Ellers så kan eg fortelje dykk de at favoritt filmen per dags dato er “where the wild things are”, favoritt sangen Cloud Cult – Running With the Wolves, fotografane Cole Rise og Robert Doisneau. Framtidsplanen min er sjølve definisjonen på kaos-teorien og eg angrar meir enn nokon sinne over at eg byrja på allmenn her på Eid, og ikkje gikk Medie på Firda.

Kva er dykkar favorittar, kva angrar de på, korleis er framtidsplanane dykkar, og kva vil de forandre på denne bloggen? curiosity is my best friend.

6 Comments

Filed under Kristina gløymer å kategorisere

Det står skrivd i stjernene

Ting skjer så fort. Det er som om alle dagar, mennesker, timar og stunder, alt, berre flyr forbi meg. Eg spring så fort eg greier for å ikkje falle bak, gå glipp av noko, men eg spring liksom ikkje raskt nok. Eg heng alltid litt etter.

Så eg prøver å deligere tida mi annerleis. Gi døgeret nokre fleire timar, frå tjuefire til toogtredve. Søvn er ikkje så viktig, og ikkje kjem den uansett, så kva skal eg med den? Eg drikk kaffi, og verda mi rasar saman når termosen min knuser eller kaffiprisen aukar. Eg gløymer å ete, kjem på det nokre timar for seint, når det vrenger seg i magen og energi og blodsukker er på det lågaste.

Og endå heng eg etter, og eg spring så raskt eg berre kan, men beina er for korte og bakken for lang og kondisen min eit kapittel for seg sjølv. Det einaste eg har er ein dalande motivasjon, som dagleg treng påfyll frå slike fine mennesker som berre får ein til å smile og le. Slike som sjølve står der, med kaffikoppen i handa, termosen i veska og fagbøkene under armen, med slitte joggesko på føta, klare til å springe når fløyta bles.

Foto: linka til fotograf

De får undskylda dårleg kvalitet på bloggen framover, det er berre så mykje på ein gong. Skule, privatist fag, russestyre, jobb, foto og venner. beklager.

5 Comments

Filed under Kristina gløymer å kategorisere

Murphy’s Law

Eg vakna tjue minutt for seint. Eg gløymde alle notatane mine. Ugle-termosen min full av kaffi sprakk i bagen min. Eg må bruke 60 kroner på kaffi i kantina i dag. Skulle det vore ein dag eg hoppa frå Måløy-brua, så hadde det vore i dag. neida. joda. neida. eg treng berre kaffi.

foto: linka til fotograf

6 Comments

Filed under Uncategorized

Ein heilt vanleg måndag

Eg hadde media, eller MIK, i dei fyrste timane, det var kjekt sjølv om det berre var film-teori. for læreren min sa vi kunne arbeide med foto i dei praktiske prosjekta. også fekk eg arbeide for meg sjølv med photoshop i fritimen etterpå, for det er sånn eg gjer.

etter å ha gått meg lei og irritert på å ikkje forstå alt med CS5 (og photoshop generelt, i suck), byrja eg å ta bilete av folka som sat i kantina. det var morosamt.

så kom susann, ho hadde kjøpt salat i kantina, men syns ikkje den var nokon sensasjon, sjølv om ho åt den fordiom.

Sissel var der også og eg syns ho hadde fine øyredobbar og vi avtalte kaffi-date og snakka om alt.

Nina og Johan hadde eit irriterande høgt energi nivå og det var eigentleg berre fint og teit.

eg grubla litt på korleis Religions timane kom til å bli framover, meditasjon står på arbeidsplanen og vi fann ut at det kan bli… interessant.

Eg hadde verkeleg forberedt meg skikkeleg til Politikk timen, med verdas finaste ugle-termos og ei skriveblokk full av notatar. Men det var noko gale med termosen min og den begyndte å lekke noko som likna på svart/grå lim og eg var redd eg skulle døy kvar gong eg drakk av kaffien min.

Politikk var kjekt, sjølv om eg vart mobba for å vera “ekstra lærar” fordi eg svara på alle spørsmål og aldri greier å svare kort og enkelt, men svara lengje og utfyllande. dei kallar meg av og til leksikon, og eg syns ikkje det er noko morosamt. men så går det greit likevel.

Susann var med meg heim og vi laga verdas finaste middag. Det var alt for mykje mat. Eg laga to fulle glasbollar med min yndlingssalat (isberg, feta, tomat, spirer, sopp, avokado, agurk og sjalottlauk), vi laga pasta og pesto, og susann laga wok og heimelaga, ubehandla, ovnsbakte potetbåtar og grisestrimlar. sistnemnte var det berre ho som åt.

det var godt og eg åt alt for mykje mat og trudde eg skulle sprekke. Og det finaste var at eg hadde laga ALT for mykje super-salat, så kjøleskapet mitt er no fullt av namme-salat og det skal eg gå og knaske på til alle døgnets tider.

Så reiste Susann og trente på treningssenter, men eg likar ikkje det treningssenteret ho går på, så eg vart igjen og jobba litt med lekser og høyrde på Trang Fødsel og nynna litt og såg på det fine været ute.

men eg var ikkje åleine lenge, for etter ei lita stund kom finaste Sissel på besøk.

vi gikk tur rundt Eid, for det er fint å gjera når det er sol og august.

På vegen møtte vi Henriette, ho har nett blitt 18 og Sissel hadde gebursdagsgåve til ho.

Henriette hadde verdas finaste hest, Solan, og då ho fann ut at vi skulle same vegen som stallen fekk eg lov å ri han.

Eg er sånn heste-jente, og vart skikkeleg glad og nostalgisk då eg kom opp på hesteryggen igjen. Dessverre har det blitt mindre med det sidan vidaregåande byrja, slik er det vel. (foto: Sissel).

Eg rei bort til stallen, og der var det endå ein nydeleg hest, og eg fekk heilt vondt inn i meg, for eg kom på kor mykje eg sakna å drive med hestar. men det var fint fordiom.

Vi venta tolmodige på at Henriette skulle bli ferdig i stallen før vi tusla vidare til hybelen min, der vi tente te-lys og drakk kaffi. eg er skikkeleg kaffi-jente. hihi.

og himmelen var fin, og det var kjøleg i lufta, så vi fraus litt, og no skal eg jobbe litt med retorikk analyse.

Korleis har dykkar måndag vore? Kva er det finaste med heile denne dagen? Kva er det verste?

4 Comments

Filed under Foto og slikt fint

Nokre få ting om livet akkurat no

Akkurat no les eg ei av dei finaste debutt-romanane eg har lese så langt. Den heiter “Utvalgte emner i katastrofe fysikk”, er skriven av Marisha Pessl og den varmar alle indre organ slik som berre fine bøker klarer.

Eg har nett hatt fint besøk av ei fine lita kråke som heiter Susann. Vi har snakka om kaffi og bøker og filmar og redigering og fotografering og vegetar mat og vintage-kjola og musikk og blomar og interiør og framtida og alt slik som gode venner snakkar om. vi har også vaska hybelen min, for det er slikt fine venner gjer.

eg tok også eit bilete av ho og vi diskuterte kva som var finast av svart/kvitt og farge bilete, og om ein skriv bilde eller bilete på nynorsk – og vi fann ut at både farge bilete og svart/kvitt bilete var like fint, men kvar til si annleiing, og at ein kan skrive både bilete og bilde på nynorsk. for sånt engasjerar oss.

Ellers så skal eg akkurat no byrja på nokre rekningar eg må betale, som eigenanndelen på Praha-turen min og husleige og slikt som svir litt i lommeboka, men som eigentleg er greit å få unnagjort. Eg gler meg også utruleg mykje til i morgon tidleg, for då har eg Media og Informasjonskunnskap 2 i dei fyrste timane mine, og det blir kjempe spennande. Læraren min lovte at eg kunne få ta mykje bilete i år og vera sjef over dei kreative prosjekta mine sjølv – så det har eg planar om å halde ho til. hihi. også skal eg ta med meg den finaste termosen full av kaffi på skulen i morgon, for eg meiner det er for dyrt med 10 kroner koppen. også er termosen kjempe fin og har ei ugle på seg.

kva gjer de akkurat no? kva gler de dykk til? kva tenkjer de på?

foto: meg

7 Comments

Filed under Foto og slikt fint

Om å sjå seg tilbake

Det finaste i verda er å vera med venner. Det kan vel alle og ein kvar skriva under på? Å drikka kaffi og ete saltstenger med dei finaste og snillaste personane ein veit om, fins det ingen konkurranse mot. Å snakke om ekle mareritt, telefonar frå stille ukjende nummer, om å vakne av at ein ler eller har ein samtale med nokon utan å vite det. Å dela sakn etter dei finaste vennane som kanskje ikkje er der då (ja, Lene, det er så klart deg vi saknar!), å sitte å smugrøyke i løynd på trappa å diskutere alt som er og har vore og skal bli. Det som var skummelt då, men som er morosamt no, det som er skummelt no og i framtida og det vi gler oss meir til enn noko anna. Å drepe edderkoppar, knuse mobilen i asfalten når ein spring i mørkret, å finne ut at ein har forandra seg, men eigentleg er litt glad for det. Å finne løysingar på problem som verka uløyslege i byrjinga, det er slikt ein har venner til, og det er det finaste i heile verda.

Foto: linka til fotograf

Kameraet mitt gløymde eg forresten heime, så eg får det ikkje att før på fredag. Noko som til stor grad gjer at blogging blir lite. Det var kjempe kjekt å lesa om dykk, blir så glad i alle saman, tusen milliardar takk til alle de som kommenterar – de er solskin i kvardagen altså!

5 Comments

Filed under Foto og slikt fint