Vi drukna i ei stillheit vi ikkje visste vi hadde skapt.

“Berre la det stå”

Det er ein morgon i oktober, ute har lufta frose og satt seg fast i stemmebanda våre. Det er difor vi ikkje drikk morgonkaffien på trammen lenger. Det er for kjøleg og kaffien blir kald før vi får drukke opp. I staden sit vi tause rundt kjøkkenbordet og høyrer på dagsnytt. Frosten stjal stemmene våre.

Kva var det eigentleg som skjedde? Korleis kom vi til denne einsamme staden? Vi står fastlåst i stiv givakt, ventande på neste kommando. Eg røyser meg og set kjørelet i vasken. Eg tenkjer at eg saknar deg, eg saknar oss – slik vi var før det vart kaldt. Eg kan kjenne deg riste på hovudet, sjølv om eg står med ryggen til. På kva tidspunkt gikk omsorg over til irritasjon?

Eit stille sukk slepp ut mellom leppene mine. Det seier meir enn tårer og skjellsrop. Det var ei tid, då sola var varm og vi sat på trammen og røykte og drakk kaffi, då hadde du spurt meg om kva som var gale. Du hadde strykt meg mjukt på kinnet, og ikkje gitt deg før eg hadde sagt kva som plaga meg. No seier du ingenting.

Eg vil at du skal gjere noko. Kva som helst. Eg vil du skal reise deg opp så fort at det skrapar høgt i golvet og klirrar i porselenet. Eg vil du skal gripe meg fast i skuldrane og sverge på at vi aldri skal stå i ro igjen. At vi skal springe til vi får krampe i beina og sting i sidene. Fyrst då skal vi legge oss ned, halde rundt kvarandre og snakke. Høgt og lågt og om alt vi tenkjer på – slik vi pleide å gjere. Før. Men du seier ingenting, i staden lener du deg fram og tar ein stille slurk av kaffien. I bakgrunnen høyrer vi introduksjons melodien til nitimen blande seg med den tunge skya av usagte ord, og eg tenkjer at dette går ikkje lenger.

foto: linka til kjelde

10 Comments

Filed under Foto og slikt fint, Skriverier og tekstar og slikt.

10 responses to “Vi drukna i ei stillheit vi ikkje visste vi hadde skapt.

  1. gud så sårt og vakkert skrevet. blei skikklig trist nå. håpe du har det bra søtaste Kristina!

    / åh tuuusen takk!

  2. sv: de jeg spiste i frankrike var veldig gode, de likte jeg🙂

  3. Awe så trist, men ufattelig bra tekst, det å skrive det kan du! Sitter her med klump i halsen.. Sårt..

  4. Flott skriven! Du er ei inspirasjon! Eg likar heile bloggen din veldig godt, han rører ved noe spesielt i hjartet mitt med både bilete og tekst.❤

  5. Åh, Kristina, dette var utrolig flott skrevet. Gurimalla. Tror du har valgt riktig med at du vil skrive, ja, det er helt sikkert🙂

  6. åh, så vackert!

  7. sunslayer

    Nydelig, sårt, trist og utrolig vakkert i en og samme tekst.

  8. Pingback: Linkstorm #4 –

  9. Pingback: juli, august og september « Photographs and Imaginary Pixies

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s