hausten, framtida og ting eg har tenkt ekstra mykje på den siste tida

livet er ikkje alltid slik ein hadde forventa. noko ein lærer med jamne mellomrom gjennom livet, og helst når ein byrjar å tru at ein har kontrollen. har du planen klar – så ver klar for at den kjem til å endre seg. slikt gløymer i alle fall eg ofte. og eg blir overumpla av endringane eg på inga måte har vore med å godkjent, men som berre blir slik, for det er berre slik livet er. først blir eg sint, så skuffa og så lei meg. og det skjer som regel i relativ hyppig hastighet. dei fem sorg stadiene kan eg gå gjennom på ein dag. nekting. sinne. forhandling. depresjon. forsoning. steg alle må gjennom, anten ein innrømmer det eller ikkje.

med forsoning kjem dragsuget. og som regel tenker eg – ok, men kva no? kvar går eg herifrå? kvar skal eg? kva vil eg? kvifor? eit svart hol av angst og uvisse. og så går eg i ørska. famlar i blinde utan sans eller samling, utan noko haldepunkt og utan å søke etter noko. heilt til det berre seier stopp. og eg veit at eg må legge ein plan. for utan ein plan blir eg berre svevande i mørkret utan meining eller grunn. det er i slike tilfeller det er fint å ha ei moleskine bok.

det blir ikkje oslo. ikkje med det første. noko som kom ganske brått og plutseleg. eg fekk jo skuleplass allereie i vår, både hjå bilder nordic og hjå westerdals, men eg sa nei til begge. ikkje fordi eg ikkje ville gå der, for dei som kjenner meg veit at det er ingenting i denne verda eg vil meir, enn å gå på ein av desse skulane. det går meir på at eg ikkje kunne. det går meir på det økonomiske. for sjølv om ein får si kvotering frå lånekassen, blir det ikkje nok – og uansett kor mykje eg ganga, delte, adderte eller subtraherte – så strakk det ikkje til. eg sa nei allereie i juni.

det er noko heilt eige og spesielt ved å ha alt du nokon sinne har drømt om så utruleg innan rekkevidde, å stå, med ein fot inne, for så å måtte stå på utsida å sjå døra latast att. ting endrar seg, raskare enn ein skulle trudd. eg vurderte å studere på uio, eg har jo søkt, men tanken slår lufta or meg. så eg bestemte meg for å jobbe og byrja søke. men er du ikkje fast buande frå før, eller tilflyttande svenske – så skal du vente lenge på å få jobb, uansett kor god søknad du har. det er heller ikkje berre berre å flytte til oslo utan jobb eller studie. og slik vart oslo utsatt. kor lenge er vanskeleg å sei, men ei stund.

vegen vidare, kva er den? her heime har eg bustad, fast jobb og nettverk. og det skremmer meg meir enn tanken på ei frp-styrt regjering. friår – skal du reise jorda rundt, ja då er det meir enn akseptert. skal du jobbe og spare pengar, då byrjar det ofte å rynke litt i augebryna til folk. eit år, to år, tre år – når er friåret eigentleg omme?

så eg planlegg. moleskinboka er ikkje lenger full av desorienterte skribleriar, men refleksjonar, planar, ambisjonar. nesten blanke sider der det kun står skrive; herregud, dette skal jo gå bra, det må jo det. sant? no kan eg legge av pengar, eg kan forbedre fag, reise, frilanse, ta lappen, kjøpe ny mac (som sårt trengs), nytt kamera (som også sårt trengs). om det skulle vore èi tid i livet der eg tar ting piano, bur heime og jobbar som ufaglært, så må det jo bli no. eg er nitten. eg er ikkje død endå.

så der har du det – ting eg har tenkt ekstra mykje på den siste tida. eg tar eit friår. her heime, på det forblåste, kalde, våte, vesle vestlandet. eit år på å bli litt meir voksen på. denne tid neste år skal de sjå eg forberedar meg til å ta akademia med storm. håpar eg. ting endrar seg raskare enn ein skulle trudd.

translation:
i have decided, due to my current economy, to take a year off school and work up some money. since it is close to impossible to get a job in oslo, i have decided to stay at home and work, seeing as i already have a job and housing here. right it all just feels like a huge set back, but i think in time, i will start to look at it as a challeng, a new possibility. life isn`t supposed to be what you expected – and even though i was accepted to both bilder nordic and westerdals, if i can`t afford it, i can`t go, and there really isn`t more to it. so i will save money, so that this time next year i will be able to do exactly what i want to do, and study exactly what i want to. in the mean time, i will keep you posted. i`m nineteen. i`m not dead yet. if there was ever going to be a time in my life where i put everything on hold, it has got to be now, right?

12 Comments

Filed under Viktige ting

12 responses to “hausten, framtida og ting eg har tenkt ekstra mykje på den siste tida

  1. det høres ut som om det er det beste, og da er det jo bra.
    jeg kan eller ikke flytte til oslo pga det økonomiske (men da er jeg jo nederlandsk og får ingen penger fra norge i det hele tatt, og jeg har snart brukt opp det jeg får fra nederland) og skal ta et friår jeg også. jeg har ikke funnet meg jobb enda, vet ikke om det kommer snart eller ikke, men jeg vet at det skal gå bra🙂.

  2. Det høres fornuftig ut, selv om det aldri er lett eller morsomt å innse at man må legge planer og drømmer på is for en stund. Håper du etterhvert får mulighet til å gjøre alt du har lyst til!

  3. Gjør det som føles rett for deg! For ingenting er så trist som å gjøre noe som ikke føles rett.❤ til deg.

  4. Skjønner det gått at man ikke kan dra avgårde når det økonomiske ikke er i orden. hadde samme kvaler når jeg søkte på universitetet for nesten 3 år siden. jeg ville til bergen og trondheim,men hadde ingen muligheter til å dra. det stikker litt i hjerterota når man må gjøre sånne valg. men friår kan man reflektere,spare og tenke hva man vil. stå på videre kristina,du greier dette!=)
    SV;Bare hyggelig Kristina! Skal huske på å lage sånt innlegg=)

    Bra at det ikke bare meg som er på gråten i det siste tanke på Harry potter. Jeg er gråten når jeg snakker om hva jeg skal idag,og når jeg ser på trailere på tven. var på kino i går og på forfilm,eller trailer før filmen var det HP traileren. Satt der på gråten,og med frysninger over hele kroppen nesten. Det blir epic,og trist om hverandre.

  5. Dette var fint og aerlig aa lese. Jeg selv har hatt mange planer det ikke ble noe av, av flere forskjellige grunner. Det er ikke foer naa, fire aar etter at jeg slutta paa videregaaende, at jeg endelig har bestemt meg for hva jeg vil – saann spesifikt. Og selv det er ikke set ennaa, for jeg faar ikke vite foer neste uke om jeg kommer inn paa et av studiene jeg vil. Men hvis ikke, saa er jeg vant til at ting ikke gaar som jeg tenker det skal, saa jeg kommer til aa takle det ogsaa, paa et vis. Men er ikke det litt spennende da, at livet ikke alltid gaar som planlagt. Det laerer oss aa omstille oss, laerer naken kvinne aa spinne. Og kanskje fskjer det ting som er bedre enn det andre tilogmed.

  6. Jeg syns du er tøff, det virker som du har slått deg til ro med at du ikke kan gjøre det du vil. Ennå. Jeg syns det kan være slitsomt å høre på alle meningene folk kommer med. Det var mange jeg måtte overbevise at for meg var et friår det riktige. Men som du sier, det er lettere når jeg sier at jeg skal ut å reise, planlegge og vokse. Du må ha lykke til med friåret ditt og prøve på nytt neste år.

  7. ❤! Det löser sig. Og det kan skje så utrolig mye fantastisk på det året, ting som får deg til å tenke "selvfølgelig var det her jeg skulle være akkurat nå", og Oslo og alt det andre kommer fremdeles til å være der neste år. Like greit å ta friår med en gang, for når du først har begynt på en utdannelse føles det aldri naturlig å bare ta fri.

  8. Det kommer til å ordne seg! Du skal se at ett friår ikke trenger å bli så aller verst. Lykke til i år!

  9. nå blei eg trist på dine vegne, for eg vett alt om akkurat den flelsen. håpe den flyr forbi og at du kan legga merke te kor smart det egentlig va av deg. for den som vente vente ikje forgjeves😉 ønske deg ein fortsatt fin sommar søte du!

  10. / så bra! då ska eg værra glad på dine vegne😉 og takktakk søte, ønske deg og alt godt og at sommaren din blir lika magisk og vakker som du😉

  11. Det verste er å måtte skyve drømmer til side for ting som urettferdig står i veien. Jeg har opplevd det selv, om ikke på samme måten, så kjenner jeg følelsen. Det er ikke noe godt. Jeg vil ikke gå nærmere innpå det, men det var en gang min største drøm ble knust. En drøm jeg var svært nærme. Så gikk det ikke. Mamma sa noen kloke ord da. Hun sa at noen ganger så kanskje kanskje er det på en måte meningen. Kanskje det åpner seg nye, skjulte muligheter og større drømmer om litt. Kanskje livet gir deg en omvei, en tøff omvei, men rundt hjørnet er det kanskje fint så fint? For mamma hadde selv opplevd det. Hun hadde mistet selvtilliten fordi hun ikke oppnådde noe hun trodde hun ville mestre, men litt senere oppnådde hun noe større, en større drøm som tidligere virket fjern.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s