you will never know i was here

eigentleg har eg inga skrivesperre. det er berre det at, når eg sit meg ned ved mamma sin pc og skal skrive noko her, så får eg ikkje til å formulere meg. eller det eg ønsker å sei. og eg er nok ikkje den einaste.

eg skal ikkje skrive noko meir om fredag. eller laurdag eller søndag eller måndag. eg trur rosene og fakkelane har sagt sitt. dei seier det så mykje bedre og meir presist enn eg nokon gong kjem til å kunne seie det. så dei får snakke for meg når det kjem til desse dagane ingen av oss nokon gong kjem til å gløyme.

sjølv rømde eg frå alt saman i går. til barmen, der eg satt i grillhytta, med utsikt rett i havet, og drakk raudvin, røykte alt for mange marlboro raud og snakka om alt, døden, livet, kjærleiken, venskap, med ei av dei eldste og beste venninnene eg har. slikt hjelper. slike mennesker hjelper. og vi seier det ikkje ofte nok til dei. i morgon rømmer eg litt igjen. på roadtrip til bergen med same venninna. til eplehuset og herifrå. berre tanken på å reise vekk, å sitte i bilen og sjå flatraket, måløy, eid, bli eitt med horisonten i sidespeilet, er meir fortryllande enn nokon anna tanke. ‘

eg håper de fine, fine, menneske som les denne bloggen har det fint. at de har hatt nokon å klemme, nokon å snakke med, nokon å drikke raudvin med. at de har folk rundt dykk som kjenner dykk bedre enn det kjenner dykk sjølve. det er så viktig. så utruleg viktig.

tell me now what’s the difference, between a shark and the ghost of a shark. cause all i have is secrets and memories of the dark. oh rip away the skin, burn my heart.

translation:
i am still very much paralyzed by the fact of friday’s terrorist attack. but i won’t write any more of it, not now at least. my words aren’t enough. they can never say as much as the millions of roses and torches all over the country, honouring the fallen, the lost and the wounded. yesterday i ran away from it all, to the island where one of my best and oldest friends grew up, and we drank red wine and i smoked too many marlboro reds and we spoke about life and death and love and friendship. tomorrow we are going on a roadtrip to bergen. i think it will be really good to get away from this place a little. i hope you all are well!

6 Comments

Filed under Skriverier og tekstar og slikt.

6 responses to “you will never know i was here

  1. Venner er gode å ha.

  2. Oda

    Jeg syns dette innlegget var ganske så fint, jeg. Kos deg i Bergen, det er en av mine favorittbyer🙂
    Venner er veldig gode å ha❤

  3. Jeg sender deg en god klem❤

  4. Myldretid

    Det er så grusomt, men sakte men sikkert kommer hverdagen tilbake. Også kan man klemme på hverandre, masse, for det trengs.

  5. Fine innlegget<3

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s